Framdrift/ getting there

Å strikka Kaffe Fassets valmuer fram og tilbake viser seg å ta litt tid, men jakken veks litt etter litt. Det har difor ikkje vore så mykje å blogga om.

I går hadde eg fødselsdag og fekk blomar av naboane som kom på kaffe - den utvida familien. Dagens desidert beste gåve var barnehageplass til litjpia.

I dag har eg difor vore og kjøpt sykkel med barnesete og sykkelhjelm slik at eg kan halsa ned frå jobb for å nå barnehagen før den stenger. Litjpia var veldig nøgd med sin blåe hjelm med dyr på, men remja stygt då vi gjekk utan trehjulsykkel.

Er framleis spent på om mottakaren av den jakka eg no strikker vil ha ho sidan det er ei veldig bestemt lita jente, men eg skal arbeida trottig vidare og så får vi kryssa fingrane. Er litt usikker på om eg skal ha valmuer heilt opp til halsen, eller stoppa ved ermet. Ermene skal ikkje ha valmuer. Dei vert nok einsfarga.

I must say it takes slightly more time than I thought to knit Kaffe Fassets persian poppies but I am getting there slowly. Still quite anxious as to weather the little, picky girl that this cardigan is meant for will actually like it. Very pink....