Mor er heime åleine og tenkte å gjera det enkelt med kjøpepizza. Hmpf, no har eg altså klart å svi han medan eg koste meg med å snoka rundt i bloggesfæren. Men eg tilgir meg sjølv under tvil sidan eg har vatt i hovudet etter å ha jobba i heile natt.
I staden skal eg visa fram ei av ribbebuksene eg driv og strikker på. Litjpia var ein litt uroleg modell, men ho byrjar i det minste å verta litt meir glad i å verta fotografert. Dei har IKT som satsingområde i barnehagen, tar masse bilder og ungane er med på å legga dei inn på data så no har eg også fått meg ein ivrig fotograf i heimen. Det er veldig mange fingrar framfor linsa...
Mor mi har forenkla ribbebuksemønsteret slik at ein heile tida skal kunne strikka på rundpinne. Eg er diverre nesten allergisk mot 5-pinner så det er nok ein av grunnane til at det er lite votter og sokker på denne bloggen.
Det geniale med ribbebukser er jo at ein kan strikka dei litt lange slik at dei kan vare litt lenger sidan ein berre kan bretta dei opp.
Eg liker godt å strikke på pinne 2,5 og tykkjer også at ribbebuksa vert finare då. Nøstebarn si bukse vert liksom litt slaskete. Vel, vel, håper i alle fall 4-5åringen som skal ha denne buksa vert fornøyd. Vi har mottatt masse arveklede frå ho og dette er ein liten takk for alt som kjem vår veg.
Garnet er diverse eg hadde liggjande. Ein god del av det er faktisk garn eg fekk av
Lise.