Vi gjekk igjennom kottet etter besteforeldra mine i vår. Der fann vi mellom ein mengde skrot - bestemora mi kasta aldri noko, gamle barneklede etter mor mi og syskena hennar. Ein riktig så liten skatt vil eg seia. No har eg endeleg tenkt eg skal vaska dei og setja dei i stand så får vi sjå om det er noko som kan brukast av dei 6 oldebarna ho har etterlatt seg. I alla fall kan det jo henda det er nokon som vil ha det på utstilling.
Denne buksa var nok brukt av onkelen min. Eg meiner å ha sett den på eit gamalt bilete. Buksa er grundig brukt og vaska for den er nesten som tova å rekna. Dei er frå den tida då bestefar min arbeidde på gard, og dei budde på eitt lite rom. Det var neppe flusst med pengar, men ho var flink med pengar og klede bestemor. Det var ikkje mykje som gjekk til spille. Må seie ho hadde god smak når det gjeld fargeval. Det er riktig så fint med det sennepsgule og brune.
Som dotter av ein skreddar visste ho å finna glede i fine klede. Viss ho hadde misstanke om at vi var lei oss så stakk ho gjerne i oss litt pengar og sa "her skal du få litt så kan du kjøp dæ nå nytj". Eit universelt botemiddel mot tunge tankar.
Going through my grandparents old stuff we found some treasures among a lot of junk. My grandmother never threw things away. So now I have some old clothes that my mother and her siblings used to wear. This knitted boys pants for instance that my uncle must have worn. I think I have seen them in an old photo so they must have been his good ones. They have been worn and washed a lot from the looks of it. My grandmother was the daughter of a tailor and enjoyed having nice clothes. When my uncle was little they had very little money so I can just imagine the effort behind these pants. Have to say she had good taste in colours.
