Strikkeplagga er i bruk

Vetleguten veks til og no har mor hans tatt bilete til ære for tanta for å visa kor fin han kan vera i tante sin strikkekolleksjon.

Jakka til Tora Frøseth, vintage bukse, vest og tøflar.

Slettes ikkje verst. Han gjer seg som modell.

Vintage strikk

Vi gjekk igjennom kottet etter besteforeldra mine i vår. Der fann vi mellom ein mengde skrot - bestemora mi kasta aldri noko, gamle barneklede etter mor mi og syskena hennar. Ein riktig så liten skatt vil eg seia. No har eg endeleg tenkt eg skal vaska dei og setja dei i stand så får vi sjå om det er noko som kan brukast av dei 6 oldebarna ho har etterlatt seg. I alla fall kan det jo henda det er nokon som vil ha det på utstilling.

Denne buksa var nok brukt av onkelen min. Eg meiner å ha sett den på eit gamalt bilete. Buksa er grundig brukt og vaska for den er nesten som tova å rekna. Dei er frå den tida då bestefar min arbeidde på gard, og dei budde på eitt lite rom. Det var neppe flusst med pengar, men ho var flink med pengar og klede bestemor. Det var ikkje mykje som gjekk til spille. Må seie ho hadde god smak når det gjeld fargeval. Det er riktig så fint med det sennepsgule og brune.

Som dotter av ein skreddar visste ho å finna glede i fine klede. Viss ho hadde misstanke om at vi var lei oss så stakk ho gjerne i oss litt pengar og sa "her skal du få litt så kan du kjøp dæ nå nytj". Eit universelt botemiddel mot tunge tankar.

Going through my grandparents old stuff we found some treasures among a lot of junk. My grandmother never threw things away. So now I have some old clothes that my mother and her siblings used to wear. This knitted boys pants for instance that my uncle must have worn. I think I have seen them in an old photo so they must have been his good ones. They have been worn and washed a lot from the looks of it. My grandmother was the daughter of a tailor and enjoyed having nice clothes. When my uncle was little they had very little money so I can just imagine the effort behind these pants. Have to say she had good taste in colours.

Ribbebukser igjen

Då har eg endeleg gjort ferdig den siste buksa også. Vel, den har vore ferdig ei lita tid, men eg har nett vore på konferanse i Sevilla heilt utan strikketøy. Kanskje like greit då det var tropisk varmt og nesten tomt for oksygen i konferansesalen delar av tida. Anten så har dei på air con alt for høgt eller så ikkje i det heile. I staden for strikketøy kjøpte eg boka "El club de los viernes se reúne de nuevo" som på engelsk heiter "knit two" om ein strikkeklubb som treffast kvar fredag. Boka handlar sjølvsagt meir om kvinnene i klubben og deira venskap enn om strikking. Den fyrste boka var ein bestseljar. Rett nok har eg ikkje lese den, men det er i alle fall lett og hyggeleg lesnad. Det er betydeleg enklare å lesa bøker omsett til spansk enn å lesa bøker som orginalt sett er skrive på spansk. Oversettarar er aldri like blømande språkleg. Dessutan må dei halda tempoet oppe for å oppnå ei løn ein kanskje kan leva av så då er ikkje kreativitet like mykje i høgsetet.

No er alle buksene sendt avgarde dit dei skal høyra heime på Tiller og i Åsane. 

Må seia at eg i grunnen er godt nøgd. Dei vart nokre herlege sukkertøy, og det har vore hyggeleg med tilbakemeldingar. Dette er altså den siste buksa for no. Dersom eg hadde vore litt flinkare til å ha fleire prosjekt gåande på ein gong så hadde eg kanskje gidda ei til, men eg sit monomant og arbeider med eit prosjekt i gangen. No er det i staden kåpe på gang og så spørs det om det ikkje må verta ein hals eller to til barnehagebarnet mitt. Det har vorte ofseleg kaldt ute. Kva skal vi med snø i oktober, eller i det heile for that matter?

I have finally finished the three rib pants that I set out to knit and they have been sent to their new homes. Unfortunately I am not to fond of knitting these pants but they are a treasure when we come into winter. If I had only been able to keep more than one project at a time so that I don't get too tired and bored I might have knit another one straight away. Luckily my little girl is getting new ones made by my mother. 

I was just in Sevilla, Spain and since I didn't bring my knitting (too warm) I bought the book "El club de los viernes se reúne de nuevo" or "knit two" as it is called in English about this knitting club that unite in a knitting shop in NY on Fridays. It is more about the people than their knitting but it is very lovely.

Ny ribbebukse

Vi har fleire som forer oss med klede. Det er deilig å slippe å gå i butikken må eg seia. Så eit av haustens prosjekt har vore å strikka ribbebukser til desse gilde jentene. Sidan dei er 4-5 år, er dei midt i rosaalderen så eg har halde meg til rosa og lilla med litt gult og grønt. 

Eg tykkjer eigentleg det er dritkjedeleg ås trikka desse ribbebuksene, men det er hakket artigare når ein i alle fall koser seg med å kombinera fargar blant alt restegarnet.

Håper tøttene vert nøgde. Denne skal til tvillingsystrene i Trondheim.

Ribbebukser og svidd pizza

Mor er heime åleine og tenkte å gjera det enkelt med kjøpepizza. Hmpf, no har eg altså klart å svi han medan eg koste meg med å snoka rundt i bloggesfæren. Men eg tilgir meg sjølv under tvil sidan eg har vatt i hovudet etter å ha jobba i heile natt.

I staden skal eg visa fram ei av ribbebuksene eg driv og strikker på. Litjpia var ein litt uroleg modell, men ho byrjar i det minste å verta litt meir glad i å verta fotografert. Dei har IKT som satsingområde i barnehagen, tar masse bilder og ungane er med på å legga dei inn på data så no har eg også fått meg ein ivrig fotograf i heimen. Det er veldig mange fingrar framfor linsa...

Mor mi har forenkla ribbebuksemønsteret slik at ein heile tida skal kunne strikka på rundpinne. Eg er diverre nesten allergisk mot 5-pinner så det er nok ein av grunnane til at det er lite votter og sokker på denne bloggen.

Det geniale med ribbebukser er jo at ein kan strikka dei litt lange slik at dei kan vare litt lenger sidan ein berre kan bretta dei opp. 

Eg liker godt å strikke på pinne 2,5 og tykkjer også at ribbebuksa vert finare då. Nøstebarn si bukse vert liksom litt slaskete. Vel, vel, håper i alle fall 4-5åringen som skal ha denne buksa vert fornøyd. Vi har mottatt masse arveklede frå ho og dette er ein liten takk for alt som kjem vår veg.

Garnet er diverse eg hadde liggjande. Ein god del av det er faktisk garn eg fekk av Lise.

Lillestakken i ny versjon

Eg er fan av Myk start og denne kjolen har eg strikka til Litjpia også. Ho er ein liten toåring og har framleis glede av kjolen i storleik 9-12 mnd. 

Denne gongen har eg strikka til ei lita vakkerdokke som også var veldig lita då ho vart fødd. Ganske så nøgd med dei graderte stripene som gir eit litt retro preg.

Eg har nytta alpakkaull. Det er nok ein av mine favorittar av di eg elskar den mjuke kjensla.

Innvollar - gamal skuleplansje

For ei tid til bake var eg på nytt innom Patina på Evanger. Ein fantastisk fin butikk og kafe som alle burde stikka innom på vegen mellom Bergen og Voss. Dei hadde Balkanfest den dagen, og eigentleg måtte ein betala inngangspengar for å få gå inn på området der også Patina ligg. Heldigvis har dei omsut for ei vegfarande kvinne i naud som hadde stogga for å kjøpa ei gåve på vegen til Ulvik. Takk skal de ha!

Der fann eg denne fine gamle skuleplansjen over innvollane våre. Sidan eg er gynekolog og med det kirurg som opererer i magen om enn ikkje på tarmar så tykte eg den passa heilt perfekt. Meir perfekt hadde det berre vore dersom eg hadde funne ein planseje over dei kvinnelege kjønnsorgana.

No har endeleg plansjen kome på veggen.

Eg har også endeleg fått tatt bilete av puta som Judith etterlyste fleire bilete av. Ei pute som bestemora mi har hekla. Fargane sto også veldig fint til plansjen ;-).