Sider

fredag 31. desember 2010

Vott, vottare, vottast

Ok, så gjekk det mykje i vottar før jul. Og dei var også skorne over same grunnoppskrift. Nemleg nøstebarn sin rillevott. Nokre av dei strikka eg også med magic loop i staden for fram og attende som det står i oppskrifta.

For dei som lurte på kva magic loop er så er finn de det her. Det er då for oss om ikkje liker å strikka med 5 pinner. Eg må nok ha litt meir øving før det eigentleg vert noko særleg betre enn og raskare enn 5 pinnar, men det er vel noko med desse lette fobiane.

Desse vottane er strikka på 4,5 mm pinnar og ca tjukkelse svarande til vamsegarn. På den måten har dei vorte veldig tette og varme. Mange av vottane var også strikka med dobbelt garn inkludert ein mohairvariant. Veldig greit viss ein har ein del restegarn.




No er eg på gang med litt større prosjekt igjen. Det er ein del barn som skal få gåver på nyåret. Sparkjøp hadde også 20% på alt garn. Mykje av det garnet som selgast der har jo litt odde fargar, men Cortina soft kom i overraskande fine fargar. Når ein får garn for 10 kr nøstet så vart det mykje hamstring er eg redd. Mor mi reiste heim med 4 bæreposar med garn som ho hadde kjøpt på ulike utsal i løpet av romjula. Ein kan trygt seia at eg er arveleg belasta.

mandag 27. desember 2010

Kåpe i haustfargar


Litjpia har besteveninna si i naboleiligheita. Det er sjølvsagt eit lukkehell for alle partar. Ho har fantastiske, fine fargar så då eg skulle strikka kåpa til Sandnesgarn så valde eg å bruka haustfargar. Eg fann det rustfarga garnet i billigkorga på fabrikkutsalet til Dalegarn. Det viste seg å ikkje vera nok så då kom eg på ideen om å ha brunt i overkroppen. Knappene var også eit lukkefunn. Dei passa perfekt. 

Med ein slik strålande modell så har kåpa fått sin rette eigar.

Kåpa går veldig raskt å strikka, og mor mi har seinare brukt legget bak i andre på ei dokkekåpe også.


Håper alle har ei strålande jul. Det har vore lite blogging på meg i det siste. Stort sett har eg strikka julegåver og dei er det litt vanskeleg å blogga om. Til slutte gløymde eg å ta bilde av ca halvparten også.

tirsdag 21. desember 2010

Jul i vintage arvegods

Som eg har sagt tidlegare så har eg vore med og rydda på loftet etter besteforeldra mine. Der var det mange gamle klede. Deriblant denne kjolen.

Den var mormora mi sin og mor mi trur ho brukte han på slutten av 40-talet då onkelen min var liten gut. Sidan oldefar min var skreddar er det også mest sannsynleg han som har sydd han. 

På føtene har eg farmor sine gamle sko frå 30-talet då ho var ung og gjekk i selskap. Dei har nesten den same fargen.

Mest overraska er eg over at han passer så godt som han gjer. Eg tenkjer på bestemora mi som lita og nett, og sikkert 10 cm kortare enn meg. Men han sit faktisk som støpt. På innsida har eg til alt overmål ein av dei gamle underkjolane hennar.




Diverre er lyset på årets kortaste dag ein sorgens kapittel så det er absolutt ikkje tilrådd å zooma bildene. Litjpia har også grisa på linsa ser det ut til slik at eg har fått ein imaginær flekk på kjolen. Det får de bæra oer med. Eg kunne berre ikkje dy meg for å visa han fram.

mandag 6. desember 2010

Vottedilla

Vert litt gira på eit mønster av og til særleg når det er slik som dette at ein nesten kan få ferdig eit par per kveld.

Eg missliker sterkt å strikka med 5 pinner så då eg såg nokon som strikka denne Rillevotten til Nøstebarn så vart eg inspirert. Etter å strikka 4 par var eg rett nok litt lei av det og no er eg over på magic loop.



Eg hadde noko fluffy garn eg hadde kjøpt på Stoff og stil som sjølvsagt viste seg å vera 60% acryl. Kvifor sjekka eg ikkje det litt før. Hmpf, ja, det har eg spurt meg sjølv om. Endeleg har eg i alle fall fått brukt det for når ein likevel strikkar med dobbel tråd så vert det både slitesterkt og varmt på same tid. Eg hadde mellom anna noko 3 tråds raumagarn liggjande, og det er i grunnen ganske stivt og kløframkallande, men saman med denne mohair og acryl greia vart det heilt supert. 

Eg har også ein del anna restegarn som har fått køyrd seg, og eg har ikkje strikka den siste votten enno, men som sagt trur eg det vert meir variasjon over same masketal, men på magic loop.

tirsdag 30. november 2010

Teppe til Australia


Mor mi i Brisbane, Australia (eg var utvekslingselev i 88/89) skal verta bestemor. Vi ventar på ein fin, fin gut rett over nyttår. 

Det er ikkje lett å strikka noko til folk som lever livet i konstant sumar der vinteren er varmare enn vår eigen sumar. Det gjer seg liksom ikkje like mykje med ull trass i at nokre eg kjenner sverger på at ull bør ein nytta i all slags vær. 

Så kva skal ein då strikka?


Voila, eit lite babyteppe i bomull. "Svalande vind, mjukt som eg minnast du strauk hennar kind, svalande vind kom" (Hartvig Kiran) Altså vonleg eit svalande teppe når kroppen kovnar i skuggen eller i vinden frå air con.

onsdag 24. november 2010

Frå bestemor sitt skattkammer

Posted by Picasa

Det er stor gåveproduksjon for tida, og det er det litt vanskeleg å blogga om. I alle fall lenge før sakene skal giast bort.

Om sider har eg derimot fått tid til å vaska og stryka nokre av dei gamle barnekleda eg fann på kottet til besteforeldra mine. Dette er truleg klede som min onkel, tante og mor brukte på 40- og 50-talet då dei var små ungar. Oldefar min var skreddar så eg vil tru at mykje av dette er ting som han har sauma.

Så no er det berre for syskenbarna mine å produsera barn som kan få bruka desse kledene. Vi har allereie sett for oss at skjønningen eit par innlegg lenger ned skal ha på seg denne ballong-/bleiebuksa og jakken med kvit eller myrkeblå strømpebukse på 17. mai. Vi får berre vona at storleiken held.

tirsdag 9. november 2010

Hals

Det er mange prosjekt for tida, men ein god del er gåver og då er det litt vanskelegare å blogga om dei. Så då vart det denne vesle halsen til litjpia. Ikkje store greiene rett nok. Det er alpakka og rein rett og vrang 60 masker på kvar side. Eg liker i grunnen godt denne enkle, veldig standard halsen sjølv om han kanskje ikkje er så fancy som mange andre.


Elles har eg vore på kino og vorte skuffa over "Kvinner utan menn". Det kan de lesa om på den andre bloggen min. Og så sit eg her og kjenner at forkjølesen held på å slippa taket og håper berre ikkje at spysykja til besta har smitta over på oss for på fredag reiser eg på overraskingstur med fly ein eller annan stad. Det gler eg meg skikkeleg til. Det einaste eg veit er at eg kan pakka som til ein helgatur i Oslo og at eg ikkje treng å ha med badeutstyr. Då skulle spa og Blue Lagoon på Island vera utelukka. Kanskje finn eg noko spennande garn på vegen. Det er lov å håpa.


torsdag 28. oktober 2010

Strikkeplagga er i bruk


Vetleguten veks til og no har mor hans tatt bilete til ære for tanta for å visa kor fin han kan vera i tante sin strikkekolleksjon.



Slettes ikkje verst. Han gjer seg som modell.

tirsdag 26. oktober 2010

Vintage strikk


Vi gjekk igjennom kottet etter besteforeldra mine i vår. Der fann vi mellom ein mengde skrot - bestemora mi kasta aldri noko, gamle barneklede etter mor mi og syskena hennar. Ein riktig så liten skatt vil eg seia. No har eg endeleg tenkt eg skal vaska dei og setja dei i stand så får vi sjå om det er noko som kan brukast av dei 6 oldebarna ho har etterlatt seg. I alla fall kan det jo henda det er nokon som vil ha det på utstilling.

Denne buksa var nok brukt av onkelen min. Eg meiner å ha sett den på eit gamalt bilete. Buksa er grundig brukt og vaska for den er nesten som tova å rekna. Dei er frå den tida då bestefar min arbeidde på gard, og dei budde på eitt lite rom. Det var neppe flusst med pengar, men ho var flink med pengar og klede bestemor. Det var ikkje mykje som gjekk til spille. Må seie ho hadde god smak når det gjeld fargeval. Det er riktig så fint med det sennepsgule og brune.

Som dotter av ein skreddar visste ho å finna glede i fine klede. Viss ho hadde misstanke om at vi var lei oss så stakk ho gjerne i oss litt pengar og sa "her skal du få litt så kan du kjøp dæ nå nytj". Eit universelt botemiddel mot tunge tankar.

Going through my grandparents old stuff we found some treasures among a lot of junk. My grandmother never threw things away. So now I have some old clothes that my mother and her siblings used to wear. This knitted boys pants for instance that my uncle must have worn. I think I have seen them in an old photo so they must have been his good ones. They have been worn and washed a lot from the looks of it. My grandmother was the daughter of a tailor and enjoyed having nice clothes. When my uncle was little they had very little money so I can just imagine the effort behind these pants. Have to say she had good taste in colours.

mandag 25. oktober 2010

Ribbebukser igjen



Då har eg endeleg gjort ferdig den siste buksa også. Vel, den har vore ferdig ei lita tid, men eg har nett vore på konferanse i Sevilla heilt utan strikketøy. Kanskje like greit då det var tropisk varmt og nesten tomt for oksygen i konferansesalen delar av tida. Anten så har dei på air con alt for høgt eller så ikkje i det heile. I staden for strikketøy kjøpte eg boka "El club de los viernes se reúne de nuevo" som på engelsk heiter "knit two" om ein strikkeklubb som treffast kvar fredag. Boka handlar sjølvsagt meir om kvinnene i klubben og deira venskap enn om strikking. Den fyrste boka var ein bestseljar. Rett nok har eg ikkje lese den, men det er i alle fall lett og hyggeleg lesnad. Det er betydeleg enklare å lesa bøker omsett til spansk enn å lesa bøker som orginalt sett er skrive på spansk. Oversettarar er aldri like blømande språkleg. Dessutan må dei halda tempoet oppe for å oppnå ei løn ein kanskje kan leva av så då er ikkje kreativitet like mykje i høgsetet.




No er alle buksene sendt avgarde dit dei skal høyra heime på Tiller og i Åsane. 

Må seia at eg i grunnen er godt nøgd. Dei vart nokre herlege sukkertøy, og det har vore hyggeleg med tilbakemeldingar. Dette er altså den siste buksa for no. Dersom eg hadde vore litt flinkare til å ha fleire prosjekt gåande på ein gong så hadde eg kanskje gidda ei til, men eg sit monomant og arbeider med eit prosjekt i gangen. No er det i staden kåpe på gang og så spørs det om det ikkje må verta ein hals eller to til barnehagebarnet mitt. Det har vorte ofseleg kaldt ute. Kva skal vi med snø i oktober, eller i det heile for that matter?



I have finally finished the three rib pants that I set out to knit and they have been sent to their new homes. Unfortunately I am not to fond of knitting these pants but they are a treasure when we come into winter. If I had only been able to keep more than one project at a time so that I don't get too tired and bored I might have knit another one straight away. Luckily my little girl is getting new ones made by my mother. 

I was just in Sevilla, Spain and since I didn't bring my knitting (too warm) I bought the book "El club de los viernes se reúne de nuevo" or "knit two" as it is called in English about this knitting club that unite in a knitting shop in NY on Fridays. It is more about the people than their knitting but it is very lovely.

lørdag 16. oktober 2010

Ny ribbebukse

Vi har fleire som forer oss med klede. Det er deilig å slippe å gå i butikken må eg seia. Så eit av haustens prosjekt har vore å strikka ribbebukser til desse gilde jentene. Sidan dei er 4-5 år, er dei midt i rosaalderen så eg har halde meg til rosa og lilla med litt gult og grønt. 

Eg tykkjer eigentleg det er dritkjedeleg ås trikka desse ribbebuksene, men det er hakket artigare når ein i alle fall koser seg med å kombinera fargar blant alt restegarnet.

Håper tøttene vert nøgde. Denne skal til tvillingsystrene i Trondheim.

onsdag 6. oktober 2010

Ribbebukser og svidd pizza

Mor er heime åleine og tenkte å gjera det enkelt med kjøpepizza. Hmpf, no har eg altså klart å svi han medan eg koste meg med å snoka rundt i bloggesfæren. Men eg tilgir meg sjølv under tvil sidan eg har vatt i hovudet etter å ha jobba i heile natt.

I staden skal eg visa fram ei av ribbebuksene eg driv og strikker på. Litjpia var ein litt uroleg modell, men ho byrjar i det minste å verta litt meir glad i å verta fotografert. Dei har IKT som satsingområde i barnehagen, tar masse bilder og ungane er med på å legga dei inn på data så no har eg også fått meg ein ivrig fotograf i heimen. Det er veldig mange fingrar framfor linsa...

Mor mi har forenkla ribbebuksemønsteret slik at ein heile tida skal kunne strikka på rundpinne. Eg er diverre nesten allergisk mot 5-pinner så det er nok ein av grunnane til at det er lite votter og sokker på denne bloggen.

Det geniale med ribbebukser er jo at ein kan strikka dei litt lange slik at dei kan vare litt lenger sidan ein berre kan bretta dei opp. 



Eg liker godt å strikke på pinne 2,5 og tykkjer også at ribbebuksa vert finare då. Nøstebarn si bukse vert liksom litt slaskete. Vel, vel, håper i alle fall 4-5åringen som skal ha denne buksa vert fornøyd. Vi har mottatt masse arveklede frå ho og dette er ein liten takk for alt som kjem vår veg.

Garnet er diverse eg hadde liggjande. Ein god del av det er faktisk garn eg fekk av Lise.

søndag 3. oktober 2010

Lillestakken i ny versjon

Eg er fan av Myk start og denne kjolen har eg strikka til Litjpia også. Ho er ein liten toåring og har framleis glede av kjolen i storleik 9-12 mnd. 

Denne gongen har eg strikka til ei lita vakkerdokke som også var veldig lita då ho vart fødd. Ganske så nøgd med dei graderte stripene som gir eit litt retro preg.

Eg har nytta alpakkaull. Det er nok ein av mine favorittar av di eg elskar den mjuke kjensla.

lørdag 2. oktober 2010

Innvollar - gamal skuleplansje

For ei tid til bake var eg på nytt innom Patina på Evanger. Ein fantastisk fin butikk og kafe som alle burde stikka innom på vegen mellom Bergen og Voss. Dei hadde Balkanfest den dagen, og eigentleg måtte ein betala inngangspengar for å få gå inn på området der også Patina ligg. Heldigvis har dei omsut for ei vegfarande kvinne i naud som hadde stogga for å kjøpa ei gåve på vegen til Ulvik. Takk skal de ha!


Der fann eg denne fine gamle skuleplansjen over innvollane våre. Sidan eg er gynekolog og med det kirurg som opererer i magen om enn ikkje på tarmar så tykte eg den passa heilt perfekt. Meir perfekt hadde det berre vore dersom eg hadde funne ein planseje over dei kvinnelege kjønnsorgana.


No har endeleg plansjen kome på veggen.


Eg har også endeleg fått tatt bilete av puta som Judith etterlyste fleire bilete av. Ei pute som bestemora mi har hekla. Fargane sto også veldig fint til plansjen ;-).

søndag 26. september 2010

Living white


Er eigentleg ikkje heilt mi greie, men no vart det krittkvitt i den eine stova på Tysse. Det er berre vindauge i den eine enden og ikkje så høgt under taket. Med dei raude dragarane som var der før, den aprikosfarga veggen og den mørke parketten så hadde eg ei kjense av å verta skvist i midten. Taket falt i hovudet på meg. Så då vart det kvitt og ljost grått golv. No skin det skikkeleg der inne. 


Eg hadde hjelp av diverse bæremannskap for to veker sidan som bar alle møblane ut. I helga var det berre meg og Litjpia så då var det smått med bærehjelp trass i at ynsket om å "gjøre sjøl" er stort.


Bilda er difor tatt i eit provisorisk innreidd rom, men det var herleg å flytta inn i malingslukt og flombelysning.

I går gjorde eg ikkje anna enn å ligga på madrassen og løysa VG og BTs 16 siffers zudoku. O lykke ;-).




Vi har dessutan hatt strålande vær. Lutane er besøkt og blomane har fått stell.

mandag 20. september 2010

Dr Løkelands helsekost


Medan vi venter på dei derre ullbuksene så skal eg dela ei aldeles fantastisk oppskrift med dykk. Eg kaller det kake, men det er eigentleg meir konfekt, og den er ein absolutt vinnar. 


Eg fekk med meg oppskrifta då eg var utvekslingselev i hine harde dagar i Brisbane, Australia der eg gjekk på Ferny Grove Highschool. Mor mi var ein racer på kjøkenet noko som delvis forklarer kvifor eg gjekk opp 10 kg på eit halvår. Ho var også med på Weight Watchers (Grethe Rohdes inspirator) slik at eg klarte å gå ned igjen før eg reiste heim. Vel, vel, nok om det. Ein kan ikkje snakka om vekt og slanking når ein skal presentera tidenes kaloribombe.



Botn: 
250 ml kveitemjøl (sikta seier oppskrifta, men det er eg for lat til)
250 ml kokos
250 ml lettpakka brunsukker (den typen som vert til stein viss han står for mykje i fri luft)
125 g  smør
2 tsk   bakepulver

Bland godt og press det så ut i ei form på 18x28 cm eller lag dobbel porsjon til langpanne.
Steik i 10 min på 180 grader

Karamell-laget:
2 boksar sweetened and condensed milk (kjøpast på importbutikkar)
2 matskeier sirup (helst lys, men eg har også brukt mørk)
30 g smør

Bland dette og kok det i mikro eller i ein kjele. Eg koker det opp til det er i ferd med å bobla seg over kanten, trekker det av plata til det roer seg og gjentar dette til det har fosskoka  4-5 gonger. ( ser no at i oppskrifta står det kok opp og la det koke i 5 min på svak varme) Poenget er sjølvsagt at det skal verta tjukkare. Heller det så over botnlaget og set i omnen på 180 grader i 10 min. La det avkjøla.

Sjokoladetrekk:
200g kokesjokolade, mørk eller lys
30g delfiafeitt.
Smelt det saman i eit vannbad og hell så over karamellaget.

Enjoy!
Denne kaka er nesten alltid ein suksess, og den eigner seg best i små porsjonar.

søndag 19. september 2010

Jakka har fått nydeleg eigar

I blest og piskande regn koste vi oss inne hjå denne vesle karen som vart påtvinga ei ny og alt for stor jakke.

Mora var i alle fall nøgd.

For tida strikker eg elles på tre ullbukser til tre fine jenter som har donert store delar av sine fråvokste garderobar til litjpia. Kan ikkje seia at eg elsker å strikka ullbukser, men det er veldig tilfredsstillande når dei er ferdige. Bilete kjem seinare. Det er dårlege fotoforhold i regntunge Bergen for tida.

torsdag 16. september 2010

Forviklingsdo

Etter tre veker utan anna nettkontakt enn via ein iphone er eg mildest talt full av abstinens og stor glede over å sulla rundt på nettet att. Enda godt eg hadde den iphonen må eg jo sei så var eg ikkje fullstendig avsondra frå verda øh...

Eg elsker å stikka av til Tysse der eg må ut på trappa for å snakka i mobilen og berre kan ta imot tekstmeldingar dersom mobilen er nært til vindauga, men det varer jo vanlegvis ikkje meir enn ei helg. Tre veker er litt i overkant. 

Sist helg hadde eg veldig artig besøk av gamle vener. Vi var 5 store og 5 små. Når forbrenningsdoen ikkje har forbrent det den skal på ein heil kveld og du vaknar til piping frå doen og overfyllt potte (trur ikkje eg skal gå i meir detalt om det ekle i dette) og lurer på om doen har tatt fullstendig kvelden så er du glad for at det er gamle og gode vener du har på besøk. Det hjelper godt også å vita at dei ikkje er overvettes prippne. Vel eg fekk rydda opp i griseriet før eg byrja på det "dokaillen" hadde instruert meg i måtte gjerast. Dokaillen er han som gjer service på Cinderella, og det var der eg hadde henta min kjære askepott ei veke før. Pipa ute måtte demonterast for å hiva ut eit filter samt sjekka at det ikkje låg mykje gøgge i pipa som stenkte for avtrekket. For å gjera det måtte eg sjølvsagt opp i stige. Det regna ute og eg hadde kun truse og tunika. F#%$ pipe som ikkje let seg demontere. Etter nokre seine nattetimar med lett fuktig innhald så var vi alle litt groggy, ikkje minst han som måtte stå opp med sonen allereie kl 07. For eit herleg syn vi var der ute i regnet. Eg øvst som drog piperøyret oppover og han nedst kun i undiken som drog pipa nedover. Vi fekk det til og doen fungerte heilt utan problem resten av helga så det var ikkje difor ein av dei små ikkje turte å bæsja på doen.... Det er skummelt når ein må gjera det i ein pose og ikkje i vatn.


mandag 23. august 2010

Lille vinkel på plass/angle

O herlege du, der var eg ferdig med den jakka. Den var betydeleg enklare å strikka enn eg trudde då eg fyrst byrja på mønsteret. Spesialopplegg osv gjorde meg litt skeptisk, men så tykte eg jo at jakka var så stilig i all sin enkle prakt. 

Den heldige vinnar er min vesle, ganske nyfødde "nevø".

Det kjekkaste med mønsteret er at ein nesten strikker heile greia i eitt og at kanten rundt også strikkast i ein omgang. 

Takk til Tora Frøseth. Ho nyttar gjerne Hifa garn og sidan fabrikken ligg rett utanfor Bergen så har eg lenge tenkt eg skulle stikka innom på fabrikkutsalet. Til no har det vorte med tanken diverre.  Derimot er det fullt mogleg å kjøpa litt tjukt Hifa-garn på butikken på Tysse. Dei har i grunnen alt. Det er der eg har kjøpt høgtrykksspylaren og kantklypparen min også i tillegg til pølser frå Bønes og 5 toms spiker. Det ikkje Ty'en har er nesten ikkje verd å kjøpa. 


Yesssss, the angle is all finished and waiting for it's owner my little new born "nephew". It was much easier to knit than I expected and I loved how you almost knit it all in one piece. You find the pattern at Tora Frøseth. She tends to use Hifa yarn a yarn factory just outside Bergen. I have long thought I'd drop by and have a look at their factory outlet but time passes bye. Luckily some can be bought at the local little shop at Tysse where I have my country cottage. They have everything from lawn mowers, yarn, nails, slow food and pharmacy.

LinkWithin

Related Posts with Thumbnails